Kjæresten min

En som egentlig burde ha fått sitt eget innlegg for lenge siden er kjæresten min! Selv etter hukommelsestapet mitt var han der, på sykehuset, hver eneste dag. Det tok meg en uke etter at jeg kom til meg selv å lære meg navnet hans igjen. Ganske rart! Richard er da ikke så rart navn å huske.. At han ikke en gang vurderte tanken på å forlate meg for noe bedre – en som ikke lå der og siklet og hadde anfall flere ganger i timen. Å se kjæresten sin ligge i respirator, ikke huske deg for den du er, ikke huske minnene dere har sammen og generelt ikke være seg selv, må være forferdelig. Han må være en av de sterkeste personene jeg kjenner. Han og foreldrene mine! Til tross for at han viste hva som møtte han på sykehuset, kom han dit hver dag og støttet meg hver gang jeg trengte det. Det gjør han også enda. Han er en fantastisk person.

Det er en episode jeg husker så utrolig godt. Jeg og Richard satt i dagligstua sent en kveld på sykehuset i Fredrikstad. Vi satt bare og snakka om hvordan ting hadde vært før og hvordan han var som person. Jeg måtte jo tross alt lære meg å kjenne han helt på nytt igjen. Mens han satt og snakket om noe tittet jeg på han og en tanke slo meg, som mange ganger før; Hva heter han? Det var helt forferdelig. Der satt jeg med en person jeg viste var kjæresten min, men jeg husket ikke hva han het! Men der kan jeg komme med enda et bevis på at kjæresten jeg har nå er den beste som har satt sine bein på denne verden: Når jeg endelig tok motet til meg og innrømmet at jeg ikke husket det igjen, var svaret jeg fikk at jeg kunne kalle han for ”kjæresten min” frem til jeg husket det igjen. Men hvis jeg ikke husket det innen en måned burde vi bli bekymret. Jeg elsker humoren jeg og Richard har oss imellom. Den er sarkastisk og intern!

Den 20. juni skal alle tingene hans flyttes inn hos meg og han bor offisielt i Fredrikstad. Det er et stort lysglimt i all elendigheten jeg går gjennom nå med anfall og det hele. Jeg og Richard blir samboere! Jeg føler meg rett og slett lykkelig sammen med han. Han er snill, omtenksom, viser at han er glad i meg, klarer alltid å snakke rolig om ting og for å ikke glemme utrolig kjekk!
Jeg kan egentlig ikke forstå hva jeg har gjort så utrolig riktig her i livet for å fortjene en kjæreste som er så perfekt for meg! Jeg krysser fingre og tær, armer og bein for at dette ikke vil ta slutt.