Arr, arr

Utstilling

2011-07-07T04:48:00.000-07:00

Så var Azzi meldt på sin (og min) første utstilling! Etter masse overtaling fra gode venner hoppet jeg i det og meldte oss på. Det blir valpeutstilling, vel og merke. Så resultatet har ingenting og si. Men det er bare for gøy og for å se hvilket potensiale Azzi har til senere tid. I begynnelsen var jeg veldig i tvil. Etter litt snakk med min gode venninne Marie gikk det over til grugleding og en påmelding. Men etter enda mer snakk ble det til ren gleding til den "store" dagen: 30. juli!

Jeg får bare sette i gang og legge meg og Azzi i hardtrening med å "stå pent" og løpe pent ved siden av meg. Ønsk oss lykke til :)

Sosial

2011-07-02T13:31:00.000-07:00

Det er helt utrolig hvor sosial man faktisk blir når man får seg en hund. Jeg har så og si ikke snakket med mange naboer rundt her, men etter at Azzi kom i hus er jeg blitt kjent med mange av dem og jeg kan fort komme i snakk med de når jeg møter de på gata. Før ville jeg bare ha ofret de et smil eller et lite "Hei". Ikke etter mitt ønske, men etter dems, vel og merke. Jeg elsker å snakke og så lenge personen er lett å snakke med blir jeg gjerne i timesvis og snakker og snakker og snakker.
Senest igår møtte jeg på en nabo som bor noen gater unna. Hun har en hvit staffordshire bull terrier. Vi stod i minst en time og snakket. Azzi kjedet seg som bare det, så da ble det luking av veikanten mellom åkeren og veien vi stod på. Ho kom seg gjennom VELDIG stort område føre vi gikk videre.

Azzi har også blitt kjent med en Airedale terrier. De leker så utrolig godt sammen. Damen og hennes mann som eier hunden har en inngjerdet eiendom, så da blir det leking så lenge de orker, mens jeg og den snille damen sitter og snakker om begges yndlingstema: Hund. De bor bare en gate bortenfor oss, så takk og lov for at det ikke er langt hjem. Det som jeg tenkte bare skulle bli en liten gåtur på morgenen endte med at Azzi var så sliten etterpå så hun orket så vidt å gå hjem.

Større og større for hver dag

2011-05-13T12:47:00.000-07:00

Man kan se utviklingen på Azzi så utrolig mye. Det er gått fra dette lille søte nurket:
til noe enda vakrere:
Hvis man ser godt etter ser man hun står med litt løv i munnen. Det er nok yndlings leken hun vet om når vi går tur: løpe etter blader. Så å gå tur med ho på en dag det blåser er vanskelig. Hun er overalt på en gang. Kan ikke akkurat si jeg gleder meg så masse til høsten, når jeg tenker over det.

Morsfølelse

2011-05-13T12:28:00.000-07:00

Min lille vakring har endelig begynt å felle tenner. Her om dagen, da jeg skjekket tennene hennes, så jeg at en ny begynte å vokse opp igjen. Morsfølelsen var bare utrolig! Det var nesten som en av mine fremtidige unger hadde tatt sitt første skritt.

Første gang jeg begynte å virkelig legge merkelig til tannfellingen var når samboeren min hadde en kamerat på besøk og de to smålekte med Azzi innimellom pratingen. Neste som skjer er at Azzi kommer til meg med en leke i munnen, som det er litt blod på. Litt småforskrekket spør jeg Richard og kameraten om noen av de blør. Begge sjekker hendene, men ingen kunne si de så noe blod på seg. Da var det bare å ta en titt i munnen til Azzi og der så jeg at en tann hadde nettopp falt ut.
Den hunden er så lett å ha med å gjøre. Helt fra vi fikk henne har hun ikke hatt noe imot at vi ser i munnen. Eneste det ser ut til at hun har småproblemer med er at vi klipper klørne. Men det går, med bare litt tålmodighet (som man alltid må ha) og ved å prøve forsiktig mens hun sitter vedsiden av meg i sofaen.

Dagene med Azzi blir bare enklere og enklere. Hun er så og si husrein. Har ikke tisset eller bæsjet inne på evigheter. Jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er blitt i den hunden!

"DEN LILLE RØVER'N!"

2011-04-17T09:47:00.000-07:00

Jeg begynner nesten å miste tellingen på ting Azzi har ødelagt til nå. Det er en selvfølge at det klør i tenna, men vi har da masse glagebein og leker hun heller kan bite på. Ganske tidlig den uka her var jeg og samboeren og besøkte foreldrene mine for jeg skulle fikse akvariet mitt jeg har latt stå igjen der. Lille Azzi var selvfølgelig med. Jeg vil jo at ho skal bli enda bedre kjent med bestamor og bestefar og tante. Man må ikke glemme mitt barndomshjem også :)
Alt var egentlig en morsom episode: Jeg står oppe i 2. etasje og gjør siste puss på akvariet. Nedenfra hører jeg bare helt plutselig "DEN LILLE RØVER'N!!". Pappa hadde da funnet ho i gangen - gnagenes på en malerkost. Som både mamma og pappa sa da: De er som barn: er de stille, gjør de som regel noe de ikke skal gjøre!
Når jeg tenker meg om har hun vært veldig ille på det med å ødelegge ting den uka her. Ca. dagen etterpå satt jeg litt på pc'n og lille klumpen min lå bak og gnagde på noe jeg trodde var et bein. Det var da mobil laderen min. Den var i tre fine deler; delen som skal inn i selve mobilen var bitt(/gnagd) av og resterende ledning var delt i to. Tidligere den dagen hadde hun gnagd opp et hjørne av klesskapet mitt. Det tok ho bare en dag til føre ho fikk tak i en BH og fikk selvfølgelig ødelagdt den. Samme skjedde på fredagen. I morgen må jeg da ut og kjøpe en ny svart og hvit BH.
Jeg synes mer synd på skohylla vi har skoene våre på. Den står i gangen, der hvor det er kjølig og godt for valpen å ligge og sove midt på dagen. Det er ofte jeg sitter i stua og hører gnagelyder. Det er selvfølgelig Azzi som har et festmåltid der ute og koser seg som bare det med gnage på den. Stakkars skohylla vår.. Joggeskogene mine som står på hylla får også gjennomgå. Eller; lissene får gjennomgå. Jeg har enda ikke tatt ho i å spise noen sko, men lissene har ho vært på to ganger nå. Og det bare på en uke.

Med mye av det som blir ødelagt kan jeg vel skylde meg selv. Det er jeg som ikke klarer å legge vekk BH'er f.eks. Men til tross for alt hun klarer å ødelegge får jeg bare tenke at det hører valpetiden til og jeg kan hvertfall ikke kjefte på ho. Jeg ser det jo tross alt en liten stund etterpå. Jeg er uansett like glad i den hunden og jeg tenker på alle de gode stundene :) Som da vi gikk tur på morgenen idag og ho gikk som en engel. Hun stoppet ikke ved hver eneste stolpe, tre/busk eller strømboks for å lukte og hun klarte å gå pent forbi noen andre hunder. Hun var også veldig flink til å komme på innkalling. Jeg er så stolt av hunden min!

Triks

2011-04-02T10:35:00.000-07:00

Jeg synes Azzi blir bare flinkere og flinkere. Hver eneste dag trener vi litt på forskjellige triks. Hittil kan ho "sitt", begynner å få teken på "ligg", ho vet at ho skal sitte og så se meg i øynene føre ho får maten sin og jeg satt med ho i ca. fem minutter nå nettopp føre ho viste hva ho skulle når det kommer til "gi labb".
Azzi ser meg i øynene i fem-ti sekunder føre ho får maten også. Ho er så tålmodig og ligger ganske lenge på morgenen, føre ho ber om å få komme ut.
Det jeg er mest stolt over å ha lært ho, så langt, er at ho setter seg og jeg rygger veldig langt bakover, og ho sitter der bare så søt og ser på meg :) Jeg prøvde det ute i hagen her om dagen og da kunne jeg gå mange meter bakover føre ho fikk belønningen. Mange, mange ganger på rad klarte ho det.

Dakar liten..

2011-03-03T11:41:00.000-08:00

Uff, idag hadde vi en liten ulykke! Lille Azzi lå i sofa'n og gnagde på en sko av ett eller annet. Noe vi fikk fra oppdretteren hvertfall. Den lille skulle absolutt snu seg rundt på ryggen og ligge sånn. Istedenfor å legge seg tilbake samme veien fortsatte hun å snurre. Det endte med at hun datt ned på gulvet og begynte å hyle som en stukken gris! Hun hylte og hylte, men fikk roet seg ned etter ca. et halvt minutt - kanskje litt mindre. Jeg hadde virkelig hjerte i halsen og prøvde å roe ho ned så mye jeg kunne. Det var virkelig ikke lett! Ende verre ble det da ho haltet litt når hun gikk etterpå.

Mange ville nok ha dratt rett til en dyreklinikk, men jeg og Richard bestemte oss for å vente litt og se hvordan det gikk. Vi så det gikk sakte, men sikkert over. Ho la seg i gangen, et sted som MÅ være hennes favoritt plass, og ho fikk favoritt bamsen sin - enda en ting vi fikk med fra oppdretteren =)

Cha's kennel, i Halden er virkelig å anbefale. Kjempe koselig dame som driver den og flotte hunder som hun selger. Man merker ganske fort at dette ikke er noe hun gjør kun for pengene, men det er en "hobby" og noe hun virkelig brenner for. http://www.chaskennel.com Dette er hjemmesiden hennes.

Lille Azzi er nå helt i orden og løper og leker etter ballen vi har kjøpt. Virker som det er ingen bivirkninger av det som skjedde. Vi skal også ta vaksine om to uker og da virker det som det følger med en full helseskjekk. Iallefall på ene dyrebutikken, "Tam". Ikke var hun redd for sofa'n etterpå heller. Jeg blir bare mer og mer glad i den hunden!

Slik fant vi Azzi liggende i gangen og sov. Jeg ler hver gang jeg finner ho i en eller annen rar stilling :p Beklager hvis kvaliteten er litt dårlig, men det er tatt med telefonen. Jeg ville ikke vekke vakringen vår, så jeg tok bilde med det første jeg fant, som da ble telefonen :)

Heldige vi er!

2011-03-02T05:21:00.000-08:00

Jeg synes jeg og Richard har vært utrolig heldige! Vi har fått en valp som er utrolig enkel å ha med å gjøre. Og forresten; bilde over.. Det er ofte sånn ho ligger og sover når jeg kommer inn for å legge meg om kvelden :) Skikkelig god og feit liten krabat!

Allerede fra første dag av sov ho i buret sitt. Ho pep litt i ca. ett min. og så var det stille og den lille trøttingen sov frem til klokka tre på natta'n. Det var første og siste gang vi var oppe midt på natta'n for å ta ho med ut. Så nå har vi en hund som legger seg rundt 21 - 22.00 og sover til lagt ut på dagen. Eller langt og langt.. Det er hvertfall til 09.00, minst, for da får ho frokost. Blir innimellom også til at vi sover litt lenge og da får ho mat en time senere.

Aldri har ho vært redd bur heller. Fra første stund gikk ho inn frivillig og var stille etter ca. ett minutt. Siden har ho ligget og sovet i buret og det har ikke vært noe problem i det hele tatt. Når man snakker om å sove: ho snorker ^^,

Når vi kjører bil sitter ho på fanget mitt. Vi leter etter en ny bil og da blir det bur. Ikke bra at ho sitter på fanget mitt. For det 1. ho blir altfor stor til det om ikke så lenge og for det 2. det er farlig - for oss alle. Blir det en ulykke blir Azzi slengt veggemellom og det vil føre til at jeg og Richard kan bli enda mer skadet enn det vi ville blitt i førsteomgang. Det går veldig bra i bil også. Ho piper bitte litt, til ho har funnet en god sitte/ligge stilling. Når vi hentet henne var det litt verre. Da var det hyling til vi var langt på vei hjem. Oppdretteren sa at det var lurt å sette de ned ved beina våre hvis det ble sånn, og det gjorde vi. Da sovnet ho; med hodet opp langs setet og kroppen var på gulvet. Jeg lo nesten i et kvarter bare pga det :)

Alenetrening.. Jeg trodde det skulle kreve MASSE jobb. Men utrolig nok har det på en måte gått av seg selv. Første gang ho var alene var når jeg skulle sette på noen klær til vask. Vi bor i 2. etasje og vaskemaskinen er i kjelleren. Jeg glemte helt at ho lå og sov i gangen, selv om jeg så på ho og ho så på meg når jeg gikk ut døra. Ho bare titta på meg og la seg ned igjen. Ikke hørte jeg noe piping heller. Det var først når jeg kom opp at jeg kom på at vi har lille Azzi nå og da kan jeg ikke gå ifra leiligheten, hvor ho er, i til og utide. Jeg tenkte at hvorfor ikke teste det ut enda mer og gikk ut for å vaske trappa opp til leiligheten. Jeg hørte fortsatt ingenting =) Men det negative var at når jeg kom tilbake hadde ho lagt igjen en tisseflekk og en ganske så stor klump med bæsj. Jaja, jeg kan skylde meg selv :p

Utvikling

2011-03-02T04:36:00.000-08:00

Lille Azzi blir bare større og større. Til og med jeg som er rundt ho hver eneste dag ser ho har blitt større.

Ho kan allerede "sitt", er fortsatt litt rusten på "kom hit" (men er utrolig flink hvis jeg har oppmerksomheten hennes") og begynner å skjønne mer og mer om hvordan ting skal være her i huset (sitte og la meg gå først inn døra hjemme, sove i buret om natta'n, at man ikke skal tisse og bæsje inne, ikke bite på absolutt alt osv). Ho er en skikkelig matmoms, som alle andre Labradorer :p Jeg må si jeg ser en skikkelig utvikling i hvordan ho oppfører seg rundt andre mennesker og hunder. I begynnelsen var ho veldig skeptisk til å hilse på de og var veldig varsom. Ho er en helt annen hund på det, nå.. Så fort ho ser en annen hund når vi er ute vil ho bare rett bort! Takk og lov for at ho er fortsatt så liten så det er enkelt å holde ho igjen. Men hvis det er greit for den andre eieren får ho hilse og ho blir helt i hundre! Ho er faktisk ganske så bøs også.. Er det en liten hund legger ho de i bakken og virkelig leker med de. Er det en stor hund derimot inviterer ho til lek og så løper vekk og vil at de skal løpe etter.

Skikkelig søt er ho =) Når det gjelder mennesker er ho fortsatt litt skeptisk, men må fortsatt bort og snuse. Med mindre mennesket kommer veldig brått på. Da nekter ho og drar med alle krefter i båndet for å komme seg vekk. Men det er jo ganske så normalt egentlig, hvis mennesket kommer brått på! Hvem liker at mennesker bryter intimsonen din og kommer skikkelig brått på? Det samme gjelder med hunder også, vil jeg påstå.

Jeg glemmer ikke første gangen ho skulle gå ned en trapp: ho stod på toppen og viste ikke hvordan man skulle gjøre det der. Skumle greier når det går nedover. Det var en gansker kort trapp med store trappetrinn. Men hvis "mamma" står nederst, på huk, og lokker med en godbit, MÅ man jo bare ta sjangsen og gå ned. Ho har fått skikkelig teken på det nå! :)

Jeg ville ikke ha bytta ho ut for noe som helst i hele verden. Ho har så vakker og personligheten er så kul og morsomt. Skal alltid småbite på alt og alle. Mye morsomt å bite på, vettu =) Jeg gleder meg til å bli enda mer kjent med lille jenta mi!

2011-02-18T03:10:00.000-08:00

Her er da bilde av min søte skapning. Som alle andre "mødre" synes om sin unge/"unge" også; vakrere går det ikke ann å bli! Vet ikke om jeg gruer meg eller gleder meg til ho bli større. Valpebitinga blir hvertfall borte og ho er ikke like liten og nusselig lenger. Eller nusselig vil ho alltid være, men ho vil ikke være like lett å bære rundt eller like lett å ha drakamp med :p

Neida! Jeg vet det at Azzi vil jeg alltid være kjempe glad i. Det er tross alt min første hund og det virker som ho allerede har funnet seg til rette her. Jeg vet vi vil få mange flotte år sammen, fremover :)

Flink jente? Jepp!

2011-02-18T02:52:00.000-08:00

Når jeg våknet til morgenen og tittet på klokka ble jeg ikke noe annet enn kjempe stolt av Azzi! Den lille jenta mi hadde sovet fra ca. 24.00 og frem til 07.30 uten å pipe og måtte ut å gjøre fra seg. Vaneligvis har hun måtte ut ca hver 3. time. Iallefal ikke lagt unna! Så at hun sov nå i 7,5 timer uten å måtte ut er bare kjempe flott! Det kom selvfølgelig kjempe masse når hun da først kom seg ut - VELDIG masse..

Et nytt liv

2011-02-16T05:05:00.000-08:00

Endelig, ENDELIG! Valpen er i hus og jeg kunne ikke ha vært mer glad. Jeg har verdens søteste bilder av Azzi på telefonen og på kamera, men selvfølgelig klarer ikke jeg å finne ledningen. Typisk.. Men så fort jeg finner den kommer bildene. Jeg er bare så utrolig forelska i valpen, selv om den tisser og bæsjer inne, hyler og skal ut hver tredje time om natten, biter i alt og alle og setter seg helt på bakbeina når ho skal gå med bånd. Men hva kan jeg si? Det er vel sjarmen med valp :) Ikke at jeg kan si at det er så mye sjarm i å tørke avføring, men alikevel klarer jeg ikke å bli sint på den vakre valpen som står der. Azzi, min Azzi!

For de som ikke vet: Det er en svart Labrador Retriever, fra Cha's kennel i Halden.

Jeg kan love at så fort jeg finner ledningen kommer bilde!

Mitt liv med epilepsi

2010-09-06T12:20:00.000-07:00

Epilepsi.. Det høres ganske harmløst ut, gjør det ikke? Vel, da kan jeg fortelle deg at det er det ikke. Jeg sitter nå på Statens Senter for Epilepsi (SSE). Her er det også mange andre mennesker med epilepsi. Noen har hatt det siden de var født, andre fikk det etter ulykker og så har man de som rett og slett er bare uheldige – som meg. Greit, det er jo en grunn til at jeg har det, men det har ikke legene klart å finne ut enda. Så det håper jeg på å finne ut mens jeg er her, på SSE. Jeg er her også for medisinomlegging. 60-70 % av de med epilepsi blir kvitt anfallene med riktige medisiner. Jeg krysser fingrene for at jeg er en av dem.

Det er utrolig hvor hemmet man blir av epilepsi og spesielt hvis man har anfall der man har rykninger. Lappen har blitt tatt fra meg og det er utrolig hvor mange yrker jeg ikke kan velge! Det er helt sykt hvor mye jeg ikke kan gjøre generelt. Gå på skolen, jobbe, ta toget alene og reise med fly alene (Greit, de to siste nevnte går mer på det psykiske hos meg selv) er helt uaktuelt. Jeg vet i alle fall at med meg selv, at dette tærer veldig psykisk. Jeg forstår at det er vanskelig for andre å forstå hvor ille denne sykdommen er. Men siden JEG forstår at andre ikke forstår, synes jeg andre kan forstå meg også. Jeg blir helt paff når jeg får spørsmålet om jeg skal søke på en jobb, når jeg har opp til tre anfall om dagen. Jeg hører om andre som har anfall ca. en gang i måneden og mener det er mye. Her er jeg og har minst et anfall om dagen. HVOR VANSKELIG KAN DET VÆRE OG FORSTÅ AT JEG IKKE KAN JOBBE DA?! Er det rart jeg blir sur også når folk mener jeg kan være med på allverdens av mulige ting? Når er det folk skal forstå at jeg ikke kan være med på alt? Jeg hater at jeg ikke kan være med på alt mulig ting, men sånt er livet mitt nå. Jeg er sperra inne i en leilighet jeg så å si hater. Jeg flyr nesten på veggen hjemme. Kjæresten min er på jobb og der går jeg hjemme.. Jeg kan ikke være ute på jobb og tjene penger. Jeg får nesten ikke vaska så mye som jeg vil i huset, for da overanstrenger jeg meg og får anfall. Ikke tør jeg å gå ut alene, for da kan jeg få anfall der jeg går alene. Ikke tør jeg å ringe til andre, for da er jeg bare en byrde. I og med at jeg har mista lappen er jeg avhengig av andre for å komme meg rundt. Men da er jeg en byrde! Alle sier det til meg at det er greit at jeg sitter på, men allikevel så føler jeg det: Jeg er en byrde når jeg ringer og spør!

Jeg tror virkelig ikke folk vet hvor mye epilepsi hemmer et menneske, føre dem sitter det med det selv og har det flere ganger dagelig. Det er først da man virkelig merker det selv. Man blir så satt ut etter et anfall. Man klarer ikke å snakke, konsentrere seg og fin motorikken er borte vekk. Drit kult -_-’ Prøv det, du!

Epilepsi merket

2010-06-15T03:28:00.000-07:00

Dette her er VIKTIG! å kunne. Det er merket for epilepsi. Jeg går hele tiden med dette merket på et halskjede, når jeg er offentlig. Mennesker som har dette på seg har mest sannsynelig diagnosen epilepsi.

Kjæresten min

2010-06-11T10:48:00.000-07:00

En som egentlig burde ha fått sitt eget innlegg for lenge siden er kjæresten min! Selv etter hukommelsestapet mitt var han der, på sykehuset, hver eneste dag. Det tok meg en uke etter at jeg kom til meg selv å lære meg navnet hans igjen. Ganske rart! Richard er da ikke så rart navn å huske.. At han ikke en gang vurderte tanken på å forlate meg for noe bedre – en som ikke lå der og siklet og hadde anfall flere ganger i timen. Å se kjæresten sin ligge i respirator, ikke huske deg for den du er, ikke huske minnene dere har sammen og generelt ikke være seg selv, må være forferdelig. Han må være en av de sterkeste personene jeg kjenner. Han og foreldrene mine! Til tross for at han viste hva som møtte han på sykehuset, kom han dit hver dag og støttet meg hver gang jeg trengte det. Det gjør han også enda. Han er en fantastisk person.

Det er en episode jeg husker så utrolig godt. Jeg og Richard satt i dagligstua sent en kveld på sykehuset i Fredrikstad. Vi satt bare og snakka om hvordan ting hadde vært før og hvordan han var som person. Jeg måtte jo tross alt lære meg å kjenne han helt på nytt igjen. Mens han satt og snakket om noe tittet jeg på han og en tanke slo meg, som mange ganger før; Hva heter han? Det var helt forferdelig. Der satt jeg med en person jeg viste var kjæresten min, men jeg husket ikke hva han het! Men der kan jeg komme med enda et bevis på at kjæresten jeg har nå er den beste som har satt sine bein på denne verden: Når jeg endelig tok motet til meg og innrømmet at jeg ikke husket det igjen, var svaret jeg fikk at jeg kunne kalle han for ”kjæresten min” frem til jeg husket det igjen. Men hvis jeg ikke husket det innen en måned burde vi bli bekymret. Jeg elsker humoren jeg og Richard har oss imellom. Den er sarkastisk og intern!

Den 20. juni skal alle tingene hans flyttes inn hos meg og han bor offisielt i Fredrikstad. Det er et stort lysglimt i all elendigheten jeg går gjennom nå med anfall og det hele. Jeg og Richard blir samboere! Jeg føler meg rett og slett lykkelig sammen med han. Han er snill, omtenksom, viser at han er glad i meg, klarer alltid å snakke rolig om ting og for å ikke glemme utrolig kjekk!
Jeg kan egentlig ikke forstå hva jeg har gjort så utrolig riktig her i livet for å fortjene en kjæreste som er så perfekt for meg! Jeg krysser fingre og tær, armer og bein for at dette ikke vil ta slutt.

Frykten for å gå ut

2010-06-11T09:55:00.000-07:00

Å leve med epilepsi er verre enn det jeg trodde det skulle bli.. Man kan vel egentlig si jeg lever med en frykt for å gå ut blant ukjente folk. Å få anfall blant mennesker som kjenner meg er ikke så ille. De vet hva jeg har gått gjennom og at jeg har epilepsi, men de ukjente i byen, Østfoldhallen, matbutikken osv vet ikke det. Det eneste de ser er en jente som ligger på gulvet og rister og sikler. Det er ikke mye kult!

Men i dag var jeg uheldig; jeg var på apoteket for å hente mer medisiner. Jeg ante fred og ingen fare der jeg står og ser på ansiktskremer når en av mine første forvarsler kommer: deja vu! Jeg velger å overse dette og går heller mot kassa to sekunder etter dette, for det er min tur, sammen med mamma. Da kommer mitt neste forvarsel: prikking i armen, etterfulgt av piping i øret. Da måtte jeg bare bite i det sure eple og innse at jeg ville få anfall. Da var det bare å sette seg ned. Venstre arm og bein begynte å gå akkurat dit det ville. Stakkars eldre dame som satte to stoler vekk fra meg. Eneste positive jeg kan få ut fra dette er at jeg var på et apotek. De som jobbet der hadde nok sett dette før og de som var der da var bare mennesker som var voksne. De har nok forståelse for slikt (Hvis ikke kan de bare kysse meg bak og dra et visst sted!)

Til syvende og sist er jeg redd for å gå ut. Hvis jeg går ut passer jeg alltid på å ha et sted å sitte og da kan man jo si det er vanskelig å gå til en matbutikk. Jeg kan ikke akkurat sperre meg inne, så jo tidligere jeg aksepterer at jeg har epilepsi og at jeg kan få anfall ute blant folk, desto bedre vil det bli for meg selv.

Min første natt på Rikshospitalet

2010-05-04T03:06:00.000-07:00

Min første natt på Rikshospitalet må være den verste natten jeg har vært borti. Neddopa på Stesolid og gudene vet hva for noe annet våknet jeg etter et anfall og ser mamma sitter ved siden av meg.
- "Hva er det som skjer?" spurte jeg forvirret
- "Du har nettopp hatt et anfall" var svaret mamma gir meg.
Videre forteller mamma meg at hun skal sove hos broren min den natten, og det var på tide at hun måtte dra. Det jeg da fikk for meg, i mitt hode, var at alt var en spøk. Mamma sa med helt vanelig stemme at det bare var å ringe henne når som helst hvis det var noe, men i mitt hode sa hun det som om ho ville jeg skulle ringe, så hun kunne fortelle at alt var en spøk. Ikke nok med det; mamma ble en lilla drage og noen gule flekker i taket, som faktisk var der, spredde seg utover og tilslutt var over hele taket. På min andre side stod det en sykepleier, og i mitt hode skulle de fjerne kateteret som jeg hadde akkurat da. Sykepleieren kom med en morsom huskeregel om hvordan man pleide å fjerne katetere og jeg satt der livredd for at det skulle være vondt. Jeg så på mamma, og ho hadde et lurt smil om munnen. Alt dette var selvfølgelig bare noe jeg fikk for meg, fordi jeg var så forvirret etter anfallet.

Mamma dro og jeg satt der i sykesenga og ventet på at hun skulle komme tilbake, men det gjorde hun aldri. Jeg trodde hun bare stod rett ute på gangen og ventet på en telefon fra meg. Derfor begynte jeg å dra av kanylen jeg hadde høyre side av brystet og alle elektrodene som var festet rundt omkring. Der hvor kanylen hadde vært kjente jeg det var litt vått og kjente etter. Selvfølgelig hadde jeg begynt å blø og den eneste tanken som slo meg var «Dette var en veldig godt gjennomført spøk!». Stakkars sykepleiere som var på nattevakt den natten. Jeg tror de ikke var så altfor gamle heller. Jeg vil gjette de var ganske så nyutdannet.

I senere tid har jeg blitt fortalt at jeg ringte mamma ved 11-tiden på kvelden, og det eneste jeg sa om og om igjen var: «Slutt å tull da, mamma, kom tilbake!». I hodet mitt var det jo fortsatt en spøk! Mest sannsyneligvis sovnet jeg og våknet klokka tre på natten etter ett nytt anfall. Igjen må jeg si: «STAKKARS SYKEPLEIERE»! Der sitter en jente på 19 år, forvirret som bare det og gråter fordi hun ikke fikk ringe til moren sin, for nå var spøken gått for langt. Sykepleieren prøvde å snakke meg fra det, klokka var jo tross alt tre på natten, men hun kunne jo ikke nekte meg. Så jeg ringte. Hva jeg sa husker jeg ikke. Det endte med at sykepleieren fikk telefonen av meg og forklarte at jeg hadde hatt et nytt anfall og var ganske forvirret.

Jeg mente virkelig at å spøke med noe sånt så lenge var umenneskelig. Jeg får si heldigvis at jeg var såppas trøtt etter anfallene , så jeg sovnet og sov godt så og si resten av natten.

Mennesker som er fantastiske

2010-04-27T13:20:00.000-07:00

Familien min, vennene mine og alle andre som er glad i meg, har hjulpet meg gjennom dette her. Jeg er evig takknemmelig, og at dere fortsatt aksepterer meg og ser på meg som den samme, gamle Linda setter jeg utrolig pris på. Selv om jeg har vært borte fra omverdenen så lenge viser dere omtanke og hjelper meg på rett vei. Dere er bare utrolige og med mennesker som dere rundt meg er det umulig å bli sint og lei. Jeg kan snakke med dere om alt, og dere lytter – UANSETT! Jeg ville ikke byttet dere ut for noe annet i hele verden. Jeg hadde også besøk av Nina og Monica i dag. De var her fra 16.30 til 20.30, og timene føltes ut som ti minutter.
Når jeg kom tilbake på sykehuset i Fredrikstad ble jeg møtt av kjempe mange sykepleiere som synes det var SÅÅ koselig å se meg på beina igjen, og se at jeg var kommet meg såpas. Det var helt uforventet. Jeg har virkelig sett helse Norge fra sin beste side. Både på SØF og Rikshospitalet. Sykepleierne kjente meg igjen og synes det var SÅÅ koselig å se meg igjen og i så god form. Det var helt uforventet. Senest i går kom nattevakten innom meg, når jeg skulle sove, bare for å fortelle at det var koselig å se meg igjen.
Familien min vil jeg aldri kunne takke nok. Mamma har vært hos meg dag og natt. Jeg ser hun virkelig har vært redd for meg. Pappa har holdt humøret mitt oppe ved å spøke og le. Lille søsteren min viser virkelig at ho er glad i store søsteren sin og at ho ser opp til meg. Storebroren min besøker meg på sykehuset, sammen med kona si og de tar med druer og juice og sitter lenge og snakker med meg. Alle tanter, onkler, søskenbarn og venner av familien sender gode tanker og lar meg vite at de tenker på meg. Helt fantastisk!
Vennene mine fortjener flere sider. Men pga jeg blir fort sliten av alt som skjer og trenger mye hvile for det holde med det som er. De får meg ALLTID tid å smile og med de kan jeg også snakke med hvordan jeg har det nå om dagen. Jeg vet de stiller opp uansett og det er en herlig følelse.
Jeg har alltid vist jeg har betydd mye for venner og familie, men etter dette er det ingen tvil. Alle de varme tankene jeg har fått er gjort hjerterota mi varmere for 60 år fremover. Jeg ser også at de vennene jeg har nå er venner som er verdt å ta vare på for livet.
Jeg har fått utrolig mye forståelse gjennom hele tiden. Om når jeg trenger hvile, hvordan fremtiden min blir og hva jeg trenger for å kunne fungere. Det setter jeg evig stor pris på.
Jeg vil takke alle som har vært hos meg, tenkt på meg, sendt meg gode tanker og meldinger , møtt meg i gangene i sykehuset og spurt hvordan det går og i det hele tatt gidder å ta turen innom bloggen. Dere alle har hjulpet meg til å bli et bedre menneske!

- Linda Beate

De siste måneders oppdateringer

2010-04-26T02:19:00.000-07:00

For de som lurer på hvor jeg har vært de siste månedene, kan jeg fortelle at jeg har ligget på sykehuset. Jeg har funnet ut at det er like greit til å bruke bloggen til å oppdatere og skrive for å få ut tanker. Stakkars mennesker rundt meg i det siste, spesielt en, har fått gjennomgå fra morgen til kveld. Ikke skravler jeg mye nok fra før av, men nå er det ekstra ille! Du kan tenke deg selv hvordan det da er nå. Like greit da å få skrevet det ned og kanskje få brukt det til noe fornuftig senere
Men tilbake til saken: Jeg har vært på sykehuset den siste måneden. Jeg har ikke fått noe diagnose på hva det er, men jeg har hatt epileptiske anfall i tre uker. Lå bare og rista og sikla om hverandre. Har nå heldigvis vært uten det i en uke. Jeg har også hukommelsestap. Men ikke prøv dere! Jeg husker alle som skylder meg penger, har ødelagt for meg tideligere i livet, hvem jeg ikke takler tryne på og hvem som rett og slett er ondskapsfulle. Det er kun de siste to-tre månedene som er vekk, og noen andre små brøkdeler. Alle barndomsminner, venner, hvor jeg har bodd og alle flotte mennesker jeg har i livet, husker jeg – heldigvis.
Hvis noen hilser og jeg ser litt rart på dere føre jeg hilser tilbake, så ikke ta dere nær av det. Jeg husker dere 99 % sikkert, men klarer bare ikke å plassere dere helt. Alle har vel opplevd det en eller annen gang, det å tenke: ”Åh, hvor har jeg sett han/hun før?!” Jeg har bare den følelsen hele tiden. De er ikke sikre på hva det er, men står mellom epilepsi eller betennelse i hjernen. Uansett så går jeg på epilepsitabletter fremover, og billappen er borte for et år. Helt forstårlig!
En gang våknet jeg etter ett anfall, så på mamma og sa ”Du er mammaen min, ikke sant?” Ellers husker jeg bare brøkdeler, som at jeg har fått bekken, blitt vasket, at Marie var på besøk, jeg pekte på ho og sa: ”Nå husker jeg hvor morsom du er!” osv. At jeg har vært utplassert på Borge sykehjem er det ikke snakk om at jeg husker!
Hvis jeg husker riktig (av det jeg har blitt fortalt), begynte alt 31.03.10. Rundt 19.04.10 (riktige datoer vil dere få senere) ble jeg sendt på Rikshospitalet i Oslo. Det første jeg husker skikkelig er at jeg ble fortalt at kom til å bli sendt til Oslo, for det hadde jeg rett på. For første gang i mitt liv så jeg pappa redd på den måten. Han hadde snakket med en lege som er venn av familien, og han sa vi hadde krav på å komme inn dit. Så der lå jeg på senga, neddopa, og venta på en amnesti sykepleier som skulle passe på meg i ambulansen. Ho skulle komme fra Moss. På det verste hadde jeg anfall 26 ganger i løpet av 24 timer. Man kan vel si at for hvert anfall ble jeg bare dummere og husket mindre. Men mens jeg lå der og ventet på denne sykepleieren prøvde pappa å spøke det vekk. Jeg ser det klart for meg: Der gikk pappa frem og tilbake i gangen, kjempe beskymret, med hendene i lomma og sier ”Skulle ho sykle fra Moss eller?”
Derifra gikk det bare en vei – fremover. Selv om første natten i Oslo var et rent helvete. Jeg hadde nettopp hatt et anfall, og det gjorde meg kjempe forvirret. Derfor fikk jeg for meg at alt var en spøk (det skriver jeg mer om senere). Ikke skjønte jeg hvor syk jeg var heller. Det gikk første opp for meg for et par dager siden. Etter ca en uke kom jeg tilbake i Fr.stad, og jeg har fått være hjemme på perm fra torsdag til søndag, som var nå. Jeg fikk bare ikke være alene, og do døra skulle være ulåst.
Støtten jeg har fått av alle gjennom tiden, jeg har vært syk, er bare utrolig. Jeg har alltid vist jeg har betydd mye for vennene mine, men nå finnes det ingen tvil! Alle meldingene, kvelden hos Charlotte, omtankene, bekymringene, de varme tankene og forståelsen varmer hjertet mitt som aldri før. Jeg er sikker på at jeg er blitt et nytt menneske! Et bedre et.

Nok en skoledag..

2010-01-28T01:00:00.000-08:00

Jeg sitter på skolen og har ganske så vondt i vilja.. Jeg vil hjem!

Hjem, kjære hjem..

2010-01-13T06:25:00.000-08:00

Nå har jeg endelig funnet meg mitt eget sted å bo. Eller, jeg har da bodd her nå i over en måned faktisk!

Når man bor alene kan ting fort komme ut av kontroll og det skal mye viljestyrke til å få det på rett kjør igjen. Det kan jeg bevise med noen få bilder:

Men med litt omgjøringer kan det forandres til:

/>alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5426230397437806274" />

Dead baby jokes!

2009-11-14T06:34:00.000-08:00

What is the difference between a dead baby and a water melon?
One's fun to hit with a sledge hammer, the other one's a water melon.

What is the difference between a baby and a dart-board?
Dart-boards don't bleed.

Why was the dead baby kept in the kitchen drawer?
The family used it to crack nuts.

Why do you put babies into blenders feet first?
So you can see the expression on their faces.

Why did the baby cross the road?
It was stapled to the chicken.

How many babies does it take to make a bottle of baby oil?
It depends on how hard you squeeze them.

How many babies fit in a blender?
Depends on how powerful the blender is.

How do you know when a baby is dead?
It doesn't cry if you nail its feet to the ceiling.

How do you find the live baby in a pile of dead ones?
Jab 'em all with a pitchfork.

What do you call two abortions in a bucket?
Blood brothers.

What is red and is creeping up your leg?
An abortion with homesickness.

What is a foot long and can make a woman scream?
Stillbirth.

What do you call a dead baby pinned to your wall?
Art.

What is red and hangs around trees?
A baby hit by a snow blower.

What is green and hangs around trees?
Same baby 3 weeks later.

What is pink and red and silver and crawls into walls?
A baby with forks in its eyes.

What is red and hangs out of the back of a train?
A miscarriage.

What is red, screams, and goes around in circles?
A baby nailed to the floor.

What is cold, blue and doesn't move?
A baby in your freezer.

What is pink, flies and squeals?
A baby fired from a catapult.
What do you call the baby when it lands?
Free pizza.

What is red and has more brains than the baby you just shot?
The wall behind it.

What is more fun than nailing a baby to a wall?
Ripping it off again.

What is more fun than throwing a baby off the cliff?
Catching it with a pitchfork.

What is more fun than swinging babies around on a clothesline?
Stopping them with a shovel.

What sits in the kitchen and keeps getting smaller and smaller?
A baby combing it's hair with a potato peeler.

What is red and pink and can't turn round in a corridor?
A baby with a javelin through its throat.

What has 4 legs and one arm?
A doberman on a children's playground.

What is red and pink and hanging out of your dog's mouth?
Your baby's leg.

What is grosser than ten dead babies nailed to a tree?
One dead baby nailed to ten trees.

What is worse than a dead baby in a trash can?
100 dead babies in a trash can.
What is worse than that?
There's a live one at the bottom.
What is worse than that?
It eats its way out.
What is worse than that?
It comes back for seconds.

What is the worst part about killing a baby?
Getting blood on your clown suit.

How many babies does it take to paint a house?
Depends how hard you throw them.

How do you stop a baby from crawling around in circles ?
Nail its other hand to the floor.

What's funnier than a dead baby?
A dead baby sitting next to a kid with down syndrome.

What's harder than nailing a dead baby to a tree?
Nailing it to a dead puppy!

What do you call a baby with no arms and no legs in the middle of the ocean?
Fucked.

What do you get when you cut a baby with a straight razor?
An erection.

Why is it so hard to play with dead babies?
The parts keep coming off.

How do you make a baby walk?
Cut off its hands.

What is the best part of having sex with a baby?
Either way you go is deep throat.

Whats the difference between a dead baby and a rock?
You cant fuck a rock!

What is charred black and screams?
A baby getting his toy out of the fireplace!

What is the Diffrence between a dead baby and my Christmas Presents?
I havent opened my presents to see whats inside!

What's the difference between a dead baby and a peanut butter cup?
The dead baby won't stick to the roof of your mouth.

What's the best thing about a Siamese twin baby?
Threesomes.

What do you call a baby on a stick?
A Kebabie.

What is the difference between a lamp and a dead baby?
It's really easy to turn on a lamp.

What have you got when you strap a dead baby to each foot?
Slippers.

How do you stop a baby from looking up at you with that cute little baby face and gurgling happily with that little baby mouth and waving at you with those little baby fingers and little baby toes?
Gouge its eyes out.

What is a sure way to stop a baby from crying?
With an axe.

What's worse than finding a dead baby on your pillow in the morning?
Realizing you were drunk and made love to it the night before.

What do you get when you have sex with a pregnant woman?
A baby with a black eye!

What do you get when you dislocate a dead baby's jaw?
Deep Throat.

Why did the baby fall out of the tree?
Because he was dead.

Why did the baby fall off the swing?
Because it had no arms or legs.

What happens when you burn baby's face off?
It makes weird noises and crawls into walls.

What do you get when you put a dead baby in a blender?
Hold on. I'll tell you in a second.

Why did the toddler drop it's lollipop?
It was hit by a truck.

What is the difference between a dead baby and a cheeseburger?
I don't fuck a cheeseburger before I eat it.

What's worse than a dead baby in a trashcan lid?
A trashcan lid in a dead baby.

Nok en dag forbi..

2009-10-28T13:33:00.000-07:00

Dagen idag har vært VELDIG lite interissang.. Jeg har tatt en dusje, lest til i morgen, sett på TV, spist og sovet litt.. Kjempe spennende!

Test greie..

2009-10-27T08:45:00.000-07:00

1. Hva vasker du først når du dusjer?
Det som først får såpe på seg er håret. Alltid!

2. Hvilken farge er det på yndlings hettegenseren din og hvorfor er det din yndling?
Uhm.. Det må bli den mørke blå, fra russetiden. Den er så go'.

3. Ville du ha kysset den siste personen du kysset igjen?
Mjaa, i tvil.

4. Planlegger du antrekkene dine?
Pft, hvorfor skal jeg det? Jeg går i klesskapet, trekker ut noe og ser om det går greit sammen med det andre jeg tenker å ta på. (Eller så ser jeg over det som er rent..)

5. Hvordan føler du deg akkurat NÅ?
Litt sliten og tungt i hodet.. Men gleder meg til å ta en tur til Marie senere :)

6. Hva er den nærmeste røde tingen rundt deg?
Skulle gjerne ha målt om joggeskoa mine eller Ritz pakka er nermest, men har ikke noe å måle med. Derfor gjetter jeg på joggeskoa. ELLER NEI! Så nettopp genseren min som er enda nermere. Så da blir det genseren!

7. Hva var den siste drømmen du hadde?
Jeg drømte at hele Norge var fult av zombier så jeg måtte komme meg til Sverige. Men bilen min ville ikke starte =(

8. Møtte du noen ny i dag?
Ja, faktisk. Hilste på en dude som kjenner en jeg kjenner!

9. Hva har du lyst på akkurat nå?
Ååh, enda mer Ritz kjeks med ost på. *strekke seg frem og spise litt mer*

10. Bruker du tanntråd?
Kun hvis jeg har noe mellom tenna som jeg ikke får vekk!

11. Hva tenker du på når jeg sier kål?
Kål.. Fårikål? Nå ble jeg enda mer sulten.. *spise noen kjeks til*

12. Er du følsom?
VELDIG!

13. Har du noen gang telt til 1000?
Nei, akkurat DET gidder jeg ikke.

14. Biter du i isen, eller sleiker du den bare?
Ååh, isbiter <3 style="font-weight: bold;">15. Liker du håret ditt?
Ja, må si jeg er ganske fornøyd for øyeblikket.

16. Liker du deg selv?
Jeg skal ikke glemme skjul på at jeg er fornøyd med meg selv. Kunne kanskje bli kvitt valpefettet snart, men alt til sin tid.

17. Ville du ha spist middag med George W. Bush jr.?
Nei, nei, nei. Med mindre han betaler. Kanskje da..

18. Hva hører du på akkurat nå?
TV'n akkurat nå

19. Har du strenge foreldre?
Akkurat strenge nok til at det er bra for meg.. Har skjønt nå i ettertid at alt jeg ikke fikk lov var kun fordi de var redde det skulle skje noe med meg. Er glad i foreldrene mine jeg ^^,

20. Vil du hoppe i fallskjerm?
Nei, det er litt for skummelt for meg!

21. Liker du Cottage cheese?
Har smakt det en gang. Var helt OK, men det er ikke noe jeg vil sette meg ned med på en lørdagskveld..

22. Har du noen gang møtt en kjendis?
Ikke som jeg kan komme på atm.

23. Leier du film ofte?
Nei, kjøper dem heller. Da kan jeg se dem så mange ganger jeg vil og når jeg vil!

24. Er det noe som skinner i rommet ditt?
Taklyset mitt og lyset jeg har på nattbordet.

25. Hvor mange land har du besøkt?
Norge, Sverige, Danmark, Mallorca, Spania og England.. (Har kjørt gjennom Tyskland og Frankrike også)

26. Har du noen gang tulleringt?
Hehe, selvfølgelig. Hvem har ikke det? :)

27. Har du tatt tog?
Er det mulig å ikke ha tatt tog? Svaret mitt er selvfølgelig: JA!

28. Brune eller hvite egg?
Er det noe forskjell? Bryr meg ganske lite om fargen på egget, så lenge det smaker egg!

29. Har du mobiltelefon?
Ja, tror jeg ikke ville klart meg uten..

30. Bruker du spisepinner?
Nei, jeg er håpløs med spisepinner.

31. Eier du en pistol?
Nei, jeg har da ikke noe behov for å ha det!

32. Kan du å spise med spisepinner?
Nei. Kan ikke noen skaffe meg en kineser som kan lære meg?

33. Hvem skal du være sammen med i kveld?
Kanskje en tur bort til Marie.

34. Tilgir du for lett?
Usj, ja..

35. Har du noen gang vært forelsket?
Ja, så absolutt!

36. Hva skal din beste venn gjøre i morgen?
På skolen og jobbe.

37. Har du noen gang spist kokosboller?
JAA! Ååh, det er så godt. *vil ha*

38. Når gråt du sist?
Til morgenen idag.

39. Hva var det siste spørsmålet du stilte?
"Når kommer du hjem?"

40. Favoritt tiden på året?
Våren. Liker så godt at trærne blir grønne igjen og blomstene kommer frem. Og ikke for å glemme at det blir varmere i været, men ikke så varmt som på sommeren.

41. Har du noen tatoveringer?
Ja, to stk. En enhjørning tribal på hofta og navnet mitt og stjernetegnet på ankelen.

42. Er du sarkastisk?
Hmm, ja, det kan forekomme.

43. Har du sett "The butterfly effect"?
Nei, tror ikke det.

44. Har du noen gang gått inni en vegg?
Nei, men jeg var veldig flink til å gå på døra hjemme hos mamma og pappa.

45. Hva er favoritt fargen din?
Lilla og rød. Klarer ikke å velge mellom hvem av de jeg liker best.

46. Har du noen gang slått noen?
Ja, men ikke hardt. Mer sånn tulleslå.

47. Har du krøllete hår?
Når det blir langt nok krøller det seg litt på tuppene.

48. Hva var den siste CDen du kjøpte?
Det er så lenge siden, så jeg husker ikke!

49. Har utseende noe å si?
Ja, men personlighet kommer forran utseende.

50. Kunne du tilgitt en som var utro?
Kommer ann på hvordan utro. Et lite kyss kunne jeg KANSKJE (under tvil) tilgitt.

51. Har du skyhøye telefonregninger?
Jeg har 200 kr å ringe for og 2000 gratis sms. Så svaret blir da nei.

52. Liker du livet ditt nå?
Jeg klager virkelig ikke. Hadde kanskje vært bedre hvis jeg hadde en å være glad i, men det kommer når det kommer.

53. Sover du med TVen på?
Kun hvis jeg sovner på sofaen, på dagen.

54. Takler du sannheten?
Heller sannheten eller en løyn. Jeg vil heller vite sannheten og ta tiden til hjelp, enn å finne ut senere at alt var en løyn.. *sukk*

55. Har du en fremtidsplan?
Ja, har det. Men om det kommer til å skje noen gang, er noe annet..

56. Hater du eller misliker du mer enn 3 personer?
Missliker mange, hater få. Skal ganske mye til for jeg skal hate noe!

57. Hvor ofte snakker du i telefonen?
Egentlig ikke så ofte. Har ikke noe tall, men ofte er det ikke.

58. Hvilken person holdt du hender med sist?
Silje faktisk. Men det var under helvask i seng. Sånn er det å gå på sykepleien..

59. Hva har du på deg?
Lys olebukse, hvit tanktopp, hvit tynn genser over der, undertøy og sokker.

60. Hva er favorittdyret ditt?
Hund, hund, hund!

61. Hvor er profilbildet ditt tatt?
På det gamle rommet mitt, hos mine foreldre.

62. Kan du å rocke med rockering?
Ja, men ikke noe mer enn tre sekunder.

63. Har du jobb?
Ja, jobber på et sykehjem.

64. Hva var det siste du kjøpte?
Et brød.

65. Har du noen gang krabbet gjennom et vindu?
Haha, ja ^^, var rene tidfordriver det på leir.

Sykepleien

2009-10-05T11:41:00.000-07:00

Jeg tror jeg virkelig har undervudert sykepleien.. Det er ikke bare,bare å lære det meste om celler, nervesystemet og hjertet. Prøv det selv, kanskje? Men til syvende og sist så liker jeg meg der. Basisgruppa mi er bare helt herlig, og det er mennesker man bare må like!

Etter en lang samtale med Monica, på msn, her om dagen fikk jeg mange gamle bilder. Gud, ser man har forandra seg, ja..Man ser forandring fra det greiene over og til:

Jeg blir alltid like sjokka over hvor mye man endrer seg på noen få år. Første bildet er fra 10. klasse, og det nederste er fra i sommer..

Mine forbilder

2009-09-30T13:12:00.000-07:00

Jeg har mange forbilder her i livet. Det er ikke snakk om noen kjendiser, men helt vanlige mennesker som er rundt meg i dagliglivet.

Mamma og pappa: Mine to store forbilder. De har støttet meg gjennom 19 år, og enda lenger vil det bli. Jeg har aldri manglet noe i livet, og det kan jeg takke de to menneskene for!

Monica: Monica, min kjære Monica. Vi møtte hverandre 1. året på videregående. Jeg har ikke angra et sekund på at jeg tok den linja jeg tok. Du har endret hele livet mitt, og jeg kan ikke gjøre noe annet enn å trekke på smilebådet hver gang vi er sammen. Alle minnene vi har delt er bare helt utrolig. Det er bare helt utrolig hvor mye morsomt vi kan finne på. Du er bare herlig, Monica!

Kristine: "Samboeren" min! Vi har ikke kjent hverandre lenge, men den korte tiden har vi kommet veldig nære. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg flytta sammen med deg. Det har gått 100 ganger bedre enn forventa. Jeg har ikke tellinga på hvor mange ganger vi har ligget på hver vår sofa og ledd så vi begge har vondt i magen og tårene trillet! Du er virkelig noe for deg selv, på det mest positive måten som finnes! Det er ingen som deg, Kristine..

Ole Martin og Linn Renate: Mine søsken. Jeg kunne ikke ha bedt for noen bedre søsken. Gitaristen og håndballstjerna! Jeg er stolt av dere, og vil alltid være.

Sporty!

2009-09-07T09:09:00.001-07:00

Herregud, dere burde være stolte!
Jeg sykler til skolen og tilbake igjen, hver bidige dag. Det er bare en ti minutters tur, men det er ti minutter mer enn ingenting. Må innrømme jeg mange ganger har sett på regnet, så på sykkelen og så på regnet igjen. For å så bestemme meg for å ta meg en studiedag. Men da gjør jeg faktisk noe, og det er dager det bare er forelesning.

Jeg er flink, veldig flink! Kanskje jeg skal legge inn et bilde av mine flotte "nye" sykkel..

Meg, "samboeren" min og leilighet!

2009-08-22T14:13:00.000-07:00

Jeg har fått meg "samboer". Jeg og en venninne har flytta sammen på Gressvik. Kjempe koselig kjellerleilighet. Det fulgte noen dyr med når vi flytta inn. De er stygge, er overalt og heter edderkopper. Kjempe store edderkopper! Usj.. En stor, sterk mann som melder seg frivillig til å fjerne de for meg og Kristine? Vi skriker like høyt hver gang vi finner en, men det ender alltid opp med at jeg må drepe de. Bortsett fra den ene gangen det ble til at huseieren drepte den for oss..

Det er også blitt slutt mellom meg og Rolf. Det bare fungerte ikke.. Så nå nyter jeg singellivet og tar alt som det kommer. Sykepleien kom jeg inn på også. Mye som er skjedd i det siste, og jeg burde bli flinkere til å blogge om det. Hvis ikke kommer alt opp på en gang, og DA blir det mye å skrive om! Fysj og fysj.. *daske meg selv på hånda* Jeg burde skjerpe meg. Eller nei, jeg MÅ skjerpe meg!

Grilling på Saltholmen

2009-06-23T12:26:00.000-07:00

I dag har vært en utrolig koselig dag, selv om den har vært hektisk.

Dagen startet klokka 9. Jeg ble vekt av vekkeklokka og da var det rett og trene litt. Jeg kom meg hjem etter det, hev meg i dusjen og så pakka jeg sakene mine. Da var det bare å dra til Kristine. Vi gjorde det vi kan best. Sitte og drikke kaffe latte (som idag ble byttet ut med en milkshake idag..)

Det aller beste idag var når vi dro på Saltholmen og grilla. Det er ingenting bedre enn sol, sommer og grilling! Gleder meg allerede til alt det andre bra vi skal gjøre i sommer.

Litt solbrendt, men det er verdt det!

2009-06-08T11:56:00.000-07:00

Som sagt, det gjør vondt langt inn i hjerterota..

Vondt i min sjel

2009-06-08T11:32:00.000-07:00

Det gjør vondt langt inn i hjerterota nå. Hvorfor må det være så dyrt å bo for seg selv.
Jeg vil nemlig ha en sånn en

De er så vakre. En brun Labrador valp. Jeg sitter hver eneste dag og leser om hunder og hundeoppdragelse! Jeg vil forberede meg på en best mulig måte. Dagen til jeg får min helt egen valp kan ikke komme fort nok!

Oppgitt

2009-05-07T01:47:00.000-07:00

Jeg blir så oppgitt over blogg.no. Der finner du kun de homofile(ikke stygt ment,men de homsene der, er så homo at det gjør vondt helt inn i beinmargen. Ja, jeg hinter til Lars Tangen), bimboene og de som virkelig bare kan blogge om kjedelig mote og noe de har funnet fra kk.no.
Nå skal ikke jeg påstå at jeg er en veldig spennende blogger, men jeg liker å gjøre bloggen litt personlig, så alle gode venner kan lese om russetiden min, dagen min osv.

Hvorfor ha en blogg der man tar bilde av toppen, buksa og skoene sine i alle mulige vinkler hveeer eneste dag?
"Dette har jeg på meg idag:
Bukse - Diesel, kr 1500
Genser - Bik Bok, kr 300
Sko - Husker jeg ikke, men de kosta i alle fall 1000 kr."

Kvalmt, kvalmt, KVALMT!

På blogg.no gjelder det å henge ut folk (Ironisk, det gjorde jeg jo nettopp litt lenger opp i innlegget mitt..) Det er inntrykket jeg har fått etter å vært der i noen år. Det største du kan få av status, er å komme høyest opp på "mest besøkte"- lista.
Blogspot er nok ikke det enkleste, men det fungere. Det er heller ikke noe særlig med konkurranse mellom menneskene som blogger.
Herlig, er sånn jeg vil ha det! Ikke konkurranse om hvem som blogger om det mest meningsløse..

Naturfag?

2009-05-05T02:22:00.000-07:00

Vel, nå har jeg eeegentlig naturfag, men gidder jeg? Neeh.. Gjør heller russeknuter. Så i skrivende stund har jeg 5 hubba bubbaer i kjeften på en gang og jeg er bindt fast med Marie. Det skal jeg være til i morgen tidlig.

Ååh, det her skal bli gøy!

§060 - være bundet sammen med en medruss i 24 timer (1,5 m tråd) - Løkke
§105 - Ha en hel pakke Hubbabubba i munnen en skoletime – Hubbabubba Papiret

Her renner det bare inn!

2009-05-04T08:45:00.000-07:00

Russeknute på russeknute :)

§013 - Være på innvielsen - Billettarmbånd
§015 - Ha sikker sex i løpet av russetiden - Stjerne i bremmen

Denne her går jeg også for:

§091 - Være sammen med en hele russetiden uten å være utro – Bit av kjetting

Rektor må være glad nå!

2009-04-30T06:02:00.001-07:00

Igår tok jeg ENDA en russeknute:

§043 – Skrive et A4- siders kjærlighetsbrev til Rektor – Rødt hjerte

La oss alle håpe rektor ble glad for dette fantastiske brevet han fikk.

Idag skal jeg på Seiersborg/Seiersten og drikke. Har nettopp kjøpt inn drikkevarer. Vi skal også grille. Det blir godt!

- Arr, arr

Bryllup

2009-04-27T12:49:00.000-07:00

Til sommeren skal jeg i bryllup, til broren min. Så idag dro jeg, mamma og lille søstra mi til en butikk og leide kjoler. Jeg fant bare verdens vakreste. Den var blå, med noe små perler på.

Ååh, jeg gleder meg til bryllupet jeg nå!

- Arr, arr

Russeknuter

2009-04-26T14:58:00.000-07:00

I og med at jeg er russ kan jeg alltids legge ut her hvilke russeknuter jeg tar og annet morsomt som skjer.

Regler for russeknutene:

For at knutene skal være gyldige må man ha:
- Et medlem av hovedstyret
eller
- To fra skolerussestyret
eller
- To medruss
eller
- Tre foreldre
...som vitne på at man har tatt knuten.

- En skoletime er 45min. 
- En 0,33 liter er en øl. På samme måte er en øl en 0,33 liter.
- En skoledag er fra kl.08:30 - kl.15.00. 
- En dag er 12 timer. 
- Alle knuter som innebærer sexuelle, eller erotiske handlinger må være frivillig fra begge parter.

Russetiden er perioden: 25.april - 17.mai. Knutene kan kun gjøres i denne perioden dersom ikke annet er spesifisert.

La meg starte med dagen idag:
I dag møtte jeg mange andre gode venner, som også er medruss. Herlige som vi er fant vi ut at vi skulle ta noen russeknuter, og det ble:

§006 - Kjøre fem runder i en rundkjøring (tut hvis nødvendig) - Lekebil
§008 - Bade utendørs før 1.mai – Ispinne
§056 - Stoppe russekjøretøyet og løpe tre ganger rundt kjøretøyet - LEGOstoppskilt

Hittil har jeg også tatt:

§012 - Ha gymtime med russedress/bukse - Dukkesko
§029 - Kline med en russ av samme kjønn – Rosa fjær
§081 - Kline med en med rødt hår – Rød fjær

- Arr, arr

Gullkorn fra avisannonser

2009-04-26T02:26:00.001-07:00

Bulldog selges. Spiser det meste og liker barn.
Fallskjerm selges. Brukt en gang, aldri åpnet, litt skitten.
Barnebarn + sittevogn: 375 kr.
Fryseboks, 2 år gammel, laget for 2-3 personer.
Eldre dame eller herresykkel kjøpes billig.
Tomannstelt, brukt én gang, byttes mot barnevogn.
En person som kan ta hånd om hester som ikke røyker eller drikker.
Leilighet med utsikt over grøntområde og parkettgulv.
Fin leilighet med balkong uten innsikt.
Liten stue på fjellet, med bastu på 65 kvadratmeter.
Velkommen til Anton Carlsson - røkt laksehandler.
Workout - vi bygger kropper som holder livet ut.
Hos oss bor du billigere enn du betalar for.
Bjørks bussreiser - et alternativ til en hyggelig ferie.
Er du myndig? Er du svensk statsborger? Er du interessert i det svenske forsvaret? Er du helt frisk?

Skjerpings!

2009-04-26T02:08:00.000-07:00

Skjerpings, Linda, skjerpings. Jeg vet det er russetiden din og du heller vil være ute og feste. Men du må da fortsatt greia å oppdatere bloggen?
Joda, jeg skal skjerpe meg, jeg! Det er nok på tide også. Har ikke peiling på hvor mange ganger jeg har sagt det.

- Arr, arr

Da var vi her igjen

2009-02-11T04:54:00.000-08:00

Jaja, så var man her igjen da! Og hvem har ikke? Jeg tror da at dette er hvertfall den 5 bloggen jeg oppretter, og alle blir de slettet en etter en. Mest fordi jeg ikke har mer å skrive om, og da dager etter jeg har slettet bloggen kommer jeg på masse å skrive om. Derfor tenkter jeg heller å bare la dette være en blogg for meg og mine tanker. Og de rundt meg selvfølgelig. Skoleting, tanker, de rundt meg osv havner nok her, da, ja!

- Linda