Her er da bilde av min søte skapning. Som alle andre "mødre" synes om sin unge/"unge" også; vakrere går det ikke ann å bli! Vet ikke om jeg gruer meg eller gleder meg til ho bli større. Valpebitinga blir hvertfall borte og ho er ikke like liten og nusselig lenger. Eller nusselig vil ho alltid være, men ho vil ikke være like lett å bære rundt eller like lett å ha drakamp med :p

Neida! Jeg vet det at Azzi vil jeg alltid være kjempe glad i. Det er tross alt min første hund og det virker som ho allerede har funnet seg til rette her. Jeg vet vi vil få mange flotte år sammen, fremover :)

Flink jente? Jepp!

Når jeg våknet til morgenen og tittet på klokka ble jeg ikke noe annet enn kjempe stolt av Azzi! Den lille jenta mi hadde sovet fra ca. 24.00 og frem til 07.30 uten å pipe og måtte ut å gjøre fra seg. Vaneligvis har hun måtte ut ca hver 3. time. Iallefal ikke lagt unna! Så at hun sov nå i 7,5 timer uten å måtte ut er bare kjempe flott! Det kom selvfølgelig kjempe masse når hun da først kom seg ut - VELDIG masse..

Et nytt liv

Endelig, ENDELIG! Valpen er i hus og jeg kunne ikke ha vært mer glad. Jeg har verdens søteste bilder av Azzi på telefonen og på kamera, men selvfølgelig klarer ikke jeg å finne ledningen. Typisk.. Men så fort jeg finner den kommer bildene. Jeg er bare så utrolig forelska i valpen, selv om den tisser og bæsjer inne, hyler og skal ut hver tredje time om natten, biter i alt og alle og setter seg helt på bakbeina når ho skal gå med bånd. Men hva kan jeg si? Det er vel sjarmen med valp :) Ikke at jeg kan si at det er så mye sjarm i å tørke avføring, men alikevel klarer jeg ikke å bli sint på den vakre valpen som står der. Azzi, min Azzi!

For de som ikke vet: Det er en svart Labrador Retriever, fra Cha's kennel i Halden.

Jeg kan love at så fort jeg finner ledningen kommer bilde!