Dakar liten..

Uff, idag hadde vi en liten ulykke! Lille Azzi lå i sofa'n og gnagde på en sko av ett eller annet. Noe vi fikk fra oppdretteren hvertfall. Den lille skulle absolutt snu seg rundt på ryggen og ligge sånn. Istedenfor å legge seg tilbake samme veien fortsatte hun å snurre. Det endte med at hun datt ned på gulvet og begynte å hyle som en stukken gris! Hun hylte og hylte, men fikk roet seg ned etter ca. et halvt minutt - kanskje litt mindre. Jeg hadde virkelig hjerte i halsen og prøvde å roe ho ned så mye jeg kunne. Det var virkelig ikke lett! Ende verre ble det da ho haltet litt når hun gikk etterpå.

Mange ville nok ha dratt rett til en dyreklinikk, men jeg og Richard bestemte oss for å vente litt og se hvordan det gikk. Vi så det gikk sakte, men sikkert over. Ho la seg i gangen, et sted som MÅ være hennes favoritt plass, og ho fikk favoritt bamsen sin - enda en ting vi fikk med fra oppdretteren =)

Cha's kennel, i Halden er virkelig å anbefale. Kjempe koselig dame som driver den og flotte hunder som hun selger. Man merker ganske fort at dette ikke er noe hun gjør kun for pengene, men det er en "hobby" og noe hun virkelig brenner for. http://www.chaskennel.com Dette er hjemmesiden hennes.

Lille Azzi er nå helt i orden og løper og leker etter ballen vi har kjøpt. Virker som det er ingen bivirkninger av det som skjedde. Vi skal også ta vaksine om to uker og da virker det som det følger med en full helseskjekk. Iallefall på ene dyrebutikken, "Tam". Ikke var hun redd for sofa'n etterpå heller. Jeg blir bare mer og mer glad i den hunden!

Slik fant vi Azzi liggende i gangen og sov. Jeg ler hver gang jeg finner ho i en eller annen rar stilling :p Beklager hvis kvaliteten er litt dårlig, men det er tatt med telefonen. Jeg ville ikke vekke vakringen vår, så jeg tok bilde med det første jeg fant, som da ble telefonen :)

Heldige vi er!

Jeg synes jeg og Richard har vært utrolig heldige! Vi har fått en valp som er utrolig enkel å ha med å gjøre. Og forresten; bilde over.. Det er ofte sånn ho ligger og sover når jeg kommer inn for å legge meg om kvelden :) Skikkelig god og feit liten krabat!

Allerede fra første dag av sov ho i buret sitt. Ho pep litt i ca. ett min. og så var det stille og den lille trøttingen sov frem til klokka tre på natta'n. Det var første og siste gang vi var oppe midt på natta'n for å ta ho med ut. Så nå har vi en hund som legger seg rundt 21 - 22.00 og sover til lagt ut på dagen. Eller langt og langt.. Det er hvertfall til 09.00, minst, for da får ho frokost. Blir innimellom også til at vi sover litt lenge og da får ho mat en time senere.

Aldri har ho vært redd bur heller. Fra første stund gikk ho inn frivillig og var stille etter ca. ett minutt. Siden har ho ligget og sovet i buret og det har ikke vært noe problem i det hele tatt. Når man snakker om å sove: ho snorker ^^,

Når vi kjører bil sitter ho på fanget mitt. Vi leter etter en ny bil og da blir det bur. Ikke bra at ho sitter på fanget mitt. For det 1. ho blir altfor stor til det om ikke så lenge og for det 2. det er farlig - for oss alle. Blir det en ulykke blir Azzi slengt veggemellom og det vil føre til at jeg og Richard kan bli enda mer skadet enn det vi ville blitt i førsteomgang. Det går veldig bra i bil også. Ho piper bitte litt, til ho har funnet en god sitte/ligge stilling. Når vi hentet henne var det litt verre. Da var det hyling til vi var langt på vei hjem. Oppdretteren sa at det var lurt å sette de ned ved beina våre hvis det ble sånn, og det gjorde vi. Da sovnet ho; med hodet opp langs setet og kroppen var på gulvet. Jeg lo nesten i et kvarter bare pga det :)

Alenetrening.. Jeg trodde det skulle kreve MASSE jobb. Men utrolig nok har det på en måte gått av seg selv. Første gang ho var alene var når jeg skulle sette på noen klær til vask. Vi bor i 2. etasje og vaskemaskinen er i kjelleren. Jeg glemte helt at ho lå og sov i gangen, selv om jeg så på ho og ho så på meg når jeg gikk ut døra. Ho bare titta på meg og la seg ned igjen. Ikke hørte jeg noe piping heller. Det var først når jeg kom opp at jeg kom på at vi har lille Azzi nå og da kan jeg ikke gå ifra leiligheten, hvor ho er, i til og utide. Jeg tenkte at hvorfor ikke teste det ut enda mer og gikk ut for å vaske trappa opp til leiligheten. Jeg hørte fortsatt ingenting =) Men det negative var at når jeg kom tilbake hadde ho lagt igjen en tisseflekk og en ganske så stor klump med bæsj. Jaja, jeg kan skylde meg selv :p

Utvikling

Lille Azzi blir bare større og større. Til og med jeg som er rundt ho hver eneste dag ser ho har blitt større.

Ho kan allerede "sitt", er fortsatt litt rusten på "kom hit" (men er utrolig flink hvis jeg har oppmerksomheten hennes") og begynner å skjønne mer og mer om hvordan ting skal være her i huset (sitte og la meg gå først inn døra hjemme, sove i buret om natta'n, at man ikke skal tisse og bæsje inne, ikke bite på absolutt alt osv). Ho er en skikkelig matmoms, som alle andre Labradorer :p Jeg må si jeg ser en skikkelig utvikling i hvordan ho oppfører seg rundt andre mennesker og hunder. I begynnelsen var ho veldig skeptisk til å hilse på de og var veldig varsom. Ho er en helt annen hund på det, nå.. Så fort ho ser en annen hund når vi er ute vil ho bare rett bort! Takk og lov for at ho er fortsatt så liten så det er enkelt å holde ho igjen. Men hvis det er greit for den andre eieren får ho hilse og ho blir helt i hundre! Ho er faktisk ganske så bøs også.. Er det en liten hund legger ho de i bakken og virkelig leker med de. Er det en stor hund derimot inviterer ho til lek og så løper vekk og vil at de skal løpe etter.

Skikkelig søt er ho =) Når det gjelder mennesker er ho fortsatt litt skeptisk, men må fortsatt bort og snuse. Med mindre mennesket kommer veldig brått på. Da nekter ho og drar med alle krefter i båndet for å komme seg vekk. Men det er jo ganske så normalt egentlig, hvis mennesket kommer brått på! Hvem liker at mennesker bryter intimsonen din og kommer skikkelig brått på? Det samme gjelder med hunder også, vil jeg påstå.

Jeg glemmer ikke første gangen ho skulle gå ned en trapp: ho stod på toppen og viste ikke hvordan man skulle gjøre det der. Skumle greier når det går nedover. Det var en gansker kort trapp med store trappetrinn. Men hvis "mamma" står nederst, på huk, og lokker med en godbit, MÅ man jo bare ta sjangsen og gå ned. Ho har fått skikkelig teken på det nå! :)


Jeg ville ikke ha bytta ho ut for noe som helst i hele verden. Ho har så vakker og personligheten er så kul og morsomt. Skal alltid småbite på alt og alle. Mye morsomt å bite på, vettu =) Jeg gleder meg til å bli enda mer kjent med lille jenta mi!