Sosial

Det er helt utrolig hvor sosial man faktisk blir når man får seg en hund. Jeg har så og si ikke snakket med mange naboer rundt her, men etter at Azzi kom i hus er jeg blitt kjent med mange av dem og jeg kan fort komme i snakk med de når jeg møter de på gata. Før ville jeg bare ha ofret de et smil eller et lite "Hei". Ikke etter mitt ønske, men etter dems, vel og merke. Jeg elsker å snakke og så lenge personen er lett å snakke med blir jeg gjerne i timesvis og snakker og snakker og snakker.
Senest igår møtte jeg på en nabo som bor noen gater unna. Hun har en hvit staffordshire bull terrier. Vi stod i minst en time og snakket. Azzi kjedet seg som bare det, så da ble det luking av veikanten mellom åkeren og veien vi stod på. Ho kom seg gjennom VELDIG stort område føre vi gikk videre.

Azzi har også blitt kjent med en Airedale terrier. De leker så utrolig godt sammen. Damen og hennes mann som eier hunden har en inngjerdet eiendom, så da blir det leking så lenge de orker, mens jeg og den snille damen sitter og snakker om begges yndlingstema: Hund. De bor bare en gate bortenfor oss, så takk og lov for at det ikke er langt hjem. Det som jeg tenkte bare skulle bli en liten gåtur på morgenen endte med at Azzi var så sliten etterpå så hun orket så vidt å gå hjem.